Kadetter ved krigsskolen bruker simulator for Ä utkjempe en dronestrid. Det kan gi innsikt i hvilke systemer det er verdt Ä satse videre pÄ (Foto: Nikolai Holand Mathisen/Forsvaret).

Spiller ut en dronestrid

PĂ„ Krigsskolen spiller de ut digital dronestrid. Det kan bidra til Ă„ peke retning for framtidig satsing for HĂŠren.

Nyheter Offisersbladet
Tekst: Øyvind FÞrland Olsen
Publisert
Oppdatert

Droner endrer ikke alt, det er ikke en fullstendig «gamechanger». Vi ser likevel at det har en stor betydning og at det kan endre utfallet i en strid, sÊrlig hvis du kombinerer det med andre kapasiteter, sier Sebastian Langvad.

PÄ Krigsskolen forteller major Langvad om en simulert krig mot russiske styrker for noen mÄneder siden. De norske styrkene var pÄ vikende front, de ble «hamret» av russisk artilleri. Den norske styrken var satt opp som en del av en standardisert NATO-brigade, som Langvad peker pÄ som utdatert.

SĂ„ snudde krigslykken.

– Vi la merke til at vi tapte klart de fĂžrste spillene, til at det ble jevnere, fĂžr det til slutt ble klart at vi hadde overtaket. Hadde vi latt dette spillet gĂ„ i flere timer til er det sannsynlig at vi hadde lĂžst oppdraget, sier kadett Harald Kristiansen (25).

Les ogsÄ: Kystjegerkommandoen: Fra sparekniv til milliardsatsing

Nye taktiske konsepter

I et av klasserommene pÄ Krigsskolen deler Langvad, og kadettene Kristiansen og Jesper Lyssand erfaringene fra et krigsspill de gjennomfÞrte for noen mÄneder siden. Spillene som har blitt utfÞrt pÄ Krigsskolen har bestÄtt i simulerte konflikter, med alt fra 30 til 1000 soldater pÄ hver side.

Langvad forteller at det Ä implementere droner og ulike sensorkapasiteter var uunnvÊrlig for Ä komme pÄ offensiven i spillet der digitale norske og russiske styrker sto mot hverandre.
– Fienden fikk ikke noe mer eller bedre teknologi ut over i spillet. De ble likevel flinkere til Ă„ bruke det de hadde. BlĂ„ side begynte med et teknologisk underskudd. Sakte, men sikkert la vi pĂ„ strukturelementer som var mer teknologisk nytenkende, sier Langvad som leder prosjektet «6. divisjon 2035».

Prosjekt 6.divisjon 2035
  • Er et kadettdrevet prosjektgruppe som utforsker hvordan ny teknologi kan redusere behovet for personell ved Ă„ implementere teknologiske systemer
  • BestĂ„r av 17 kadetter ved Krigsskolen og mentorert av major Sebastian Langvad
  • En av mĂ„lsetningene i prosjektet er at Norge mĂ„ utnytte frembrytende og disruptiv teknologi

Kilde: «6.Divisjon 2035 –Grasrotinnovasjon for Ăžkt kampkraft», via Stratagem

«Krigsspill er den billigste mÄten Ä feile pÄ. Det er egentlig helt gratis for HÊren (Sebastian Langvad, major).»

-

Major Sebastian Langvad er mentor for prosjekt «6. divisjon 2023» ved Krigsskolen.

Justerer spillet

Det er et kadettdrevet innovasjonsprosjekt som skal utforske nye taktiske konsepter. MÄlsetningen er slik at en norsk hÊrstyrke skal kunne slÄ fra seg pÄ slagmarken i en eventuell fremtidig konflikt.

– Hvordan klarer dere Ă„ simulere sĂ„ tett opp mot virkeligheten som mulig? En innvending kan jo vĂŠre at dette bare er et spill?

– Mens spillet pĂ„gikk deltok ogsĂ„ en av utviklerne av simulatoren. Vi har endret pĂ„ parameterne i spillet da vi sĂ„ at enkelte UAV-er hadde helt urealistisk lang rekkevidde, sier Kristiansen.

Langvad, som ogsÄ er hovedlÊrer ved Krigsskolen, peker pÄ at spillet utviklet av Levato imiterer det som utspiller seg i virkeligheten. Alt av tekniske data for materiell, som for droner, mates inn i systemet for Ä skape mest mulig realisme.

– I kommersielle spill som simulerer krig ser vi at stridsfeltet utvikler seg slik at det ser ut som det gjĂžr i Ukraina. Det blir et 20 kilometer langt tomrom mellom frontlinjene hvor det er for dĂždelig Ă„ bevege seg pĂ„ grunn av sensorer (som droner), samt hurtig og presis ild, sier Langvad.

Gratis Ă„ feile

Han forteller at Krigsskolen samarbeider tett med HÊrens vÄpenskole, arbeidet opp mot «Morgendagens hÊr» og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Erfaringene fra de simulerte krigsspillene blir formidlet videre oppover i systemet. Hva som skjer videre, er ikke opp til Krigsskolen Ä bestemme. Likevel kan de gi innsikt og grunnlag for Ä ta beslutninger, sier Langvad.

– Krigsspill er den billigste mĂ„ten Ă„ feile pĂ„. Det er egentlig helt gratis for HĂŠren. Samtidig kan det vi finner ut gjennom spillene vĂŠre grunnlag for Ă„ bruke millioner, eller titalls millioner kroner pĂ„ felttester av droner fĂžr man fĂ„r de inn i en operativ struktur. Selv om krigsspill alene ikke kan gi sikre nok svar til Ă„ investere milliarder av kroner i viss type drone, er det en komplementĂŠr metode til Ă„ triangulere funn.

Krigsskolen har en egen dronegruppe. Gruppen har stÞtte bÄde i kadettsamfunnet og fra skolen til Ä etablere en dronesimulator, hvor kadetter kan trene bÄde flyteknisk, samt mer spesifikke militÊre droneoppdrag. Her ser vi kadetter under simuleringen av en dronestrid (Foto: Isjak Fjeld Rasmussen/Forsvaret).

Mer enn bare spill

IfÞlge kadettene Lyssand og Kristiansen er satsingen pÄ droner pÄ Krigsskolen mer enn bare digital. De er pÄ andre Äret i offisersutdanningen.

Det er fÄ Þvelser i felt som skjer uten at ulike dronekapasiteter er i spill. Simuleringene og skrivebordsÞvelsene har stÞrst effekt hvis det kobles til praktisk bruk av droner, mener kadettene.

– Jeg hadde fĂžringsrolle som troppssjef under en Ăžvelse nylig der vi mĂ„tte forsvare oss mot en angripende styrke med droner, forteller Jesper Lyssand (25).

– Vi hadde droner som vi brukte i planleggingsfasen til Ă„ fly over vĂ„re stillinger for Ă„ se hvilke tiltak vi hadde gjort med skjul og dekning ved vĂ„re stillinger for Ă„ unngĂ„ Ă„ bli oppdaget termisk (varmesignatur). Hun som flĂžy pĂ„pekte da: «Her ser vi to stykker. Det mĂ„ vi fikse». Samtidig lĂ„ det Ă„tte stykker der. Det endte jo med at de ikke fikk ledet ild mot oss, sier Lyssand fĂžr kadett Kristiansen fortsetter:

– Det er ikke alltid vi klarer Ă„ vĂŠre usynlige. Det legger enda stĂžrre vekt pĂ„ hva vi behersker av enkeltmannsferdigheter. NĂ„ er det ikke bare fienden foran du mĂ„ skjule deg for, du mĂ„ ogsĂ„ skjule deg for fienden fra lufta.

↑