Personellet er en ressurs og risikofaktor

Alle vet at personellet i Forsvaret slutter for tidlig, men lite blir gjort for Ă„ forhindre det, skriver Jon Vestli.

Nyheter Personalforvaltning
Tekst: Øyvind FÞrland Olsen
Publisert
Oppdatert

Tekst: Jon Vestli, kompetanseutvikler i BFO (Foto: Forsvaret)

BFO har de siste ukene forsÞkt Ä sette sÞkelyset pÄ personellet som en risikofaktor for Forsvarets evne til Ä lÞse sine oppgaver.

Uten hell.

Hva er – for oss, den Ă„penbare koblingen mellom menneskene i Forsvaret og risikoen for Ă„ ikke kunne lĂžse oppgavene, og som Forsvaret tilsynelatende IKKE ser?

Forsvaret mangler kompetanse

For BFO er de ansatte den aller viktigste ressursen for Forsvaret. Der andre bruker dette i festtaler og debatter, jobber vi hver dag for Ä fremme lÞsninger der Forsvaret skal ivareta sine ansatte, motivere de og legge til rette for anstendige arbeidsvilkÄr slik at de «blir med» som ansatt frem mot pensjonsalder.

Dersom stÄtiden Þker litt for de fleste, vil det bidra til Ä redusere risikoen for at Forsvaret mangler kompetanse i fremtiden.

Og i en ideell verden kunne man faktisk skapt bedre utvikling i avdelingene fordi man slipper Ă„ gjenskape ferdigheter og samhandling.

PĂ„ lik linje

BFO har fremmet overfor Forsvarsstaben (FST) at det kunne vĂŠre smart Ă„ betrakte kompetanse og personellet som en risikofaktor pĂ„ lik linje med de andre faktorene som blir gjenstand for risikoanalyser. Grunnen til dette ligger i det faktum at den enkelte avdeling – operativ, utdanning eller stab, er helt avhengige av den ansattes kompetanse for Ă„ kunne levere pĂ„ oppdragene.

Uten denne tilgangen vil alle bli degenererte – fþr eller siden.

Det er ikke slik at det viktige ligger i om stillingen er besatt i seg selv, det er kompetansen til den enkelte som har betydning for jobbutfĂžrelsen.

Kraftig underproduksjon

VÄr forstÄelse for behovet er begrunnet i fÞlgende:

  • Årets opptak til flere utdanninger klarte IKKE Ă„ fylle alle kullene. Der det var fulle kull, hadde man ikke reserver – med ett unntak (de som vil vite hvilke, kan kontakte oss).
  • Det er en KRAFTIG underproduksjon pĂ„ alle utdanninger. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har sagt dette, DIF’ene har rapportert dette til FST som reelle behov, og vi har sagt dette i flere Ă„r, men det skjer ingenting.
    «Herlige ingenting» som Forsvaret selv bruker i markedsfÞringen uten at dette stemmer i denne sammenhengen.
  • «Alle» vet at de unge slutter alt for tidlig, og nĂ„ vet ogsĂ„ de samme at det er en kraftig pensjonsbĂžlge som allerede har startet. En Ăžkonom ville ha beskrevet dette som «en perfekt storm» - en dobbelteffekt av negativ karakter som FST styrer rett inn i. Med Ă„pne Ăžyne.

Ser etter andre jobber

Det er allerede store mangler pĂ„ kompetente ansatte innenfor flere bransjer, og dette brer om seg. Det er i dag lĂžytnanter som fungerer i majorstillinger, og OR 5+ som fungerer i OR7-stillinger – uten at det finnes en plan for korrektive tiltak.

Dersom du spÞr de pÄ 30+, er det svÊrt mange som ser etter andre jobbmuligheter, noe som kommer i tillegg til de som slutter fÞr fylte 25 Är.

Likevel fÄr man ikke tiltak som kan bidra til Ä endre tankegodset.

Slik kan vi fortsette – dessverre.

Vi har et problem

Det vi ikke forstĂ„r, er at Forsvaret selv ikke allerede har dette pĂ„ blokka, men at det mĂ„ komme fra BFO som et forslag. For oss – og faktisk flere politikere som vi mĂžtte under Arendalsuka er det helt Ă„penbart at «slik kan vi ikke fortsette!».

Det fÞrste steget i Ä erkjenne at du har et problem, er Ä si at du har det. NÄr FST ikke engang erkjenner at dette er noe Ä vurdere, sier de samtidig at de ikke har en reell forstÄelse av sin egen organisasjon.

Litt slik som en alkoholikers manglende selvforstÄelse fÞr hen mÄ til tvungen behandling.

Dette er en redigert utgave av en tekst i Offisersbladet nr. 4 2022.

↑