CAOC ble etablert pÄ rekordtid, mens hverdagsforvaltningen i Luftforsvaret svikter, skriver Nikolai Valvik. Dette er bildet fra Äpningen operasjonssenteret i BodÊ 2025 (Foto: Onar Digernes Aase/Forsvaret).

En operativ flaskehals i Luftforsvaret

Forsvarets personell- og vernepliktssenter mÄ styrkes. Sviktende hverdagsforvaltning er et problem for Luftforsvaret, skriver Nikolai André Valvik

Nyheter Offisersbladet Debatt
Tekst: Øyvind FÞrland Olsen
Publisert
Oppdatert

Etableringen av NATOs Combined Air Operations Centre (CAOC) i BodĂž viser hva forsvarssektoren fĂ„r til nĂ„r oppdrag, prioriteringer og ressurser er tydelig definert – og nĂ„r partssamarbeidet fungerer.

CAOC ble etablert pÄ rekordtid, og innsatsen fra ledelsen, de ansatte, fagmiljÞene og stÞtteaktÞrene fortjener honnÞr.

Kontrasten til hverdagsforvaltningen er slĂ„ende. I dag mĂ„ ansatte og arbeidsgivere pĂ„ lavere nivĂ„ i Luftforsvaret vente mĂ„neder – og i enkelte tilfeller Ă„r – pĂ„ svar pĂ„ grunnleggende spĂžrsmĂ„l. SpĂžrsmĂ„l som handler om lĂžnn, fast tilsetting, realkompetansevurderinger og status pĂ„ lĂžnnskrav. Denne tregheten tĂŠrer pĂ„ motivasjonen og skaper frustrasjon i organisasjonen.

Les ogsĂ„: Sjef Luftforsvaret: – Vi kan ikke slite oss ut i fredstid

NÄr sektoren kan etablere et NATO-hovedkvarter pÄ fÄ mÄneder, men ikke sikre en velfungerende hverdagsforvaltning for egne ansatte, mÄ vi stille et grunnleggende spÞrsmÄl: Er personell og kompetanse faktisk prioritert pÄ linje med struktur og teknologi?

Etter mitt syn – nei.

BEMANNING OG KOMPETANSE: OPERATIV EVNE AVGJØRES I MELLOMSJIKTET

Forsvaret rekrutterer godt, men sliter med Ă„ beholde erfarent personell. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har i flere rapporter pekt pĂ„ mangel pĂ„ kompetente offiserer pĂ„ kaptein– og majorsnivĂ„, samt pĂ„ seniorspesialister, og at alderssegmentet 30–45 Ă„r er sĂŠrlig tynt.

Dette er selve bĂŠrebjelken for utholdenhet, ledelse og kontinuitet i Forsvaret.

Nikolai André Valvik er hovedtillitsvalgt i Luftforsvaret (Foto: VJUS/BFO).

Behovet for Ă„ holde pĂ„ erfarent personell har blitt gjentatt i Ă„revis i alle relevante fora – parallelt med at hverdagsforvaltningen gradvis har blitt dĂ„rligere. Tiltak er introdusert: omrĂ„detillegget, prosjekt om lengre planleggingshorisonter i enkelte avdelinger, revidert HR bestemmelse med tilhĂžrende veiledere og Ăžkt fleksibilitet ved tilsetting pĂ„ tvers av militĂŠr personellkategori.

Endringen av gradsopptjeningsforholdet fra 2:1 til 1:1, med pÄfÞlgende re-beregning av gradsansiennitet for personell pÄ normalavansementsystemet (OR2-4, OR5-6 og OF1-2), var etter min vurdering et modig og riktig strategisk personellgrep.

Men selv gode tiltak hjelper lite dersom hverdagsforvaltningen ikke fungerer, og arbeidsgivere pÄ underliggende nivÄ ikke har kapasitet til Ä fÞlge opp eller har kompetanse til Ä svare ut personellet.

Det trengs kompetente sjefer og HR medarbeidere med solid innsikt i Hovedtariffavtalen, Hovedavtalen og HR bestemmelsen med tilhĂžrende veiledere – og tilstrekkelig kapasitet til Ă„ anvende dem.

Uten dette stopper saksgang, avklaringer og grunnleggende personaloppfĂžlging opp.

«I dag mĂ„ ansatte og arbeidsgivere pĂ„ lavere nivĂ„ i Luftforsvaret vente mĂ„neder – og i enkelte tilfeller Ă„r – pĂ„ svar pĂ„ grunnleggende spĂžrsmĂ„l.»

-

VARIG BEREDSKAP KREVER FORUTSIGBARHET

Luftforsvaret peker nÄ pÄ et nÞdvendig strategisk skifte: fra hÞy aktivitet til varig beredskap. Det hÞye tempoet i fredstid tÊrer pÄ personellet, og belastningstrenden peker oppover. For Ä bygge utholdenhet mot 2029 mÄ aktiviteten prioriteres annerledes.

Et nytt spÞrsmÄl reiser seg da: StÞtter dagens lÞnns og kompensasjonssystem i Forsvaret mÄlsetningen om varig beredskap i Luftforsvaret?

Hvis personellet faktisk er Forsvarets viktigste ressurs, mÄ vi begynne Ä behandle hverdagsforvaltningen som en operativ kapabilitet, skriver Valvik. Her ser vi en tekniker gjennomfÞre vedlikeholdssjekk av et F-35 (Foto: Ole Andreas Vekve/Forsvaret).


Etter mitt syn trenger personellet en langt mer forutsigbar inntektsstruktur nĂ„r unntaksaktivitet i Luftforsvaret gĂ„r ned – sĂŠrlig gjennom en sterkere grunnlĂžnn. Med en hverdagsforvaltning som er under press, kunne en hĂžyere grunnlĂžnn dempet personellet sin bekymring om redusert lĂžnnsinntekt i tiden fremover.

FPVS MÅ STYRKES

Hvis personellet faktisk er Forsvarets viktigste ressurs, mÄ vi begynne Ä behandle hverdagsforvaltningen som en operativ kapabilitet. Mange avdelinger i Luftforsvaret opplever at dagens HR og forvaltningslÞp er en flaskehals som skaper forsinkelser, uklarheter og merbelastning i allerede pressede fagmiljÞer.

Det presser ogsÄ frem kreative lÞsninger pÄ forvaltning av personellet, med de beste intensjoner i bakhÄnd. NÄr tempoet i operasjonene Þker, blir lav kapasitet i forvaltningen en direkte begrensning pÄ leveranseevnen.

Derfor er mitt klare krav: Forsvarsstaben mĂ„ styrke kapasiteten og leveranseevnen i FPVS, slik at svar, saksgang og avklaringer kan leveres i samme takt som det operative behovet. Dette er ikke administrativ luksus – det er helt nĂždvendig for Ă„ sikre bemanning, kompetanse og utholdenhet.

FOR LAV «SENSE OF URGENCY»

Skal Luftforsvaret lykkes fremover, mĂ„ vi lĂžse den viktigste delen av ligningen: Ă„ beholde riktig kompetanse, i riktige funksjoner, over tid. Dette forutsetter en hverdagsforvaltning som fungerer – ikke en som trekker i motsatt retning.

Luftforsvaret trenger en robust HR organisasjon i Forsvaret for Ä hÄndtere den planlagte personellveksten i langtidsplanen. Styrk FPVS og hverdagsforvaltningen.

Alternativet er Ă„ skyve den reelle kostnaden over pĂ„ personellet – og det har vi verken rĂ„d til menneskelig eller operativt

↑