â I motsetning til under den kalde krigen, har du en pĂ„gĂ„ende krig i Europa der Russland er i krig med Ukraina og hvor NATO er motparten. Likevel er jeg ikke bekymret for eskalering av krigen i Ukraina, og jeg var mer redd for at Russland kunne ta i bruk atomvĂ„pen i 2022 enn jeg er nĂ„.
Den britiske forskeren og professoren James Jerome John Cameron, begrunner det med at Russland da var pÄ vikende front i Ukraina hÞsten og vinteren 2022. Desperasjon kunne fÞrt til bruk av ekstreme midler, for Ä forhindre et komplett sammenbrudd, forteller Cameron.
â Det ville fĂžrt til en stĂžrre sannsynlighet for Russland Ă„ bruke atomvĂ„pen. NĂ„ ser jeg ikke lenger at vi er i en situasjon der de ville benytte seg av atomvĂ„pen fĂžrst, sier Cameron som heller ikke tror at donasjoner av spesifikke vĂ„penplattformer vil vĂŠre en «rĂžd linje» for Russland.
Les ogsÄ reportasjen om grensejegere i Forsvaret: Helt pÄ grensen mot Russland
FORSKER PĂ NORSK SIKKERHETSPOLITIKK
Cameron har interessert seg for hvordan Norge har balansert mellom Sovjetunionen pÄ den ene siden og USA og NATO pÄ den andre. Han forteller at naboskapet mellom Norge og Russland i Þst, har vÊrt preget av avskrekking og beroligelse.
Det er fortsatt lÊrdommer Ä hente i det politiske rammeverket som tidligere utenriks- og forsvarsminister Johan JÞrgen Holst utmeislet. Det har tjent norske interesser i flere tiÄr, sier Cameron.
â Det var pĂ„ mange mĂ„ter en mer formalisering av politikk som allerede var lagt til grunn fra tidligere. Norge hadde og har en veldig spesiell plassering. Under Den kalde krigen var Norge det eneste NATO-landet som delte grense til Sovjetunionen. Som et lite land, klarte Norge Ă„ balansere det Ă„ vĂŠre nabo med sin stĂžrste sikkerhetstrussel.
à dykke ned i tematikken rundt avskrekking og beroligelse, og forske pÄ hvilken betydning det har hatt for Norge, har vÊrt interessant, forteller Cameron.
â Deler av den norske politikken, som at det ikke var tillat med atomvĂ„pen pĂ„ norsk jord i fredstid, var kontroversiell. Holst formidling av konseptene avskrekking og beroligelse gjorde tankegangen som lĂ„ bak beslutningene mer forstĂ„elige og akseptable for andre NATO-land, sier Cameron.
AVSKREKKING OG BEROLIGELSE
I norsk kontekst innebar avskrekking og beroligelse blant annet at det ikke skulle vÊre permanent utplassering av allierte styrker pÄ norsk jord i fredstid, det handlet om hvor nÊrt den grensen mot Russland/Sovjetunionen det kunne vÊre militÊre Þvelser, samt Norge ikke skulle ha atomvÄpen pÄ norsk jord, sÄ lenge det var fred.
â For Norges del var en av lĂŠrdommene fra 2. verdenskrig, at landet hadde behov for beskyttelse fra militĂŠrt sterkere allierte. Fra 60-tallet var det tydelig at det var USA som var den fremste garantisten for norsk sikkerhet. Da var tanken at man trengte den militĂŠre stĂžtten for Ă„ forhindre et militĂŠrt angrep, samtidig som man gjorde det klart at Norge ikke skulle fungere som en base for et angrep fra NATO mot Sovjetunionen. I Holsts og norsk tankegang var det viktig at Norge ikke framsto som en «offensiv» trussel som kunne gĂ„ til angrep, sier Cameron og fortsetter:
â Konseptet om avskrekking og beroligelse hadde da til hensikt Ă„ sikre «status quo» (eksisterende tilstand, journ.anm.) med sĂ„ lav spenning som mulig ved NATOs nordflanke, sier den britiske forskeren som jobber ved Universitetet i Oslo.
Det var Johan JĂžrgen Holst som videreutviklet rammeverket om avskrekking og beroligelse. Her er den davĂŠrende forsvarsministeren i et mĂžte i Pentagon, hovedkvarteret i det amerikanske forsvarsdepartementet (Foto: U.S. Departement of Defence/Helene C. Stikkel via wikimedia commons).
KAN ENDRE SEG
Samtidig som Kamala Harris (Demokratenes presidentkandidat) og Donald Trump kjemper om hvem som skal innta Det hvite hus, er det knyttet usikkerhet til i hvilken grad USA fortsatt vil fÞlge opp NATO-sporet og fÞlge opp blant annet artikkel fem hvor et angrep pÄ et av alliansens medlemsland er et angrep pÄ alle.
Norge har for eksempel bygget sitt sikkerhetssamarbeid med USA, under forutsetningen at landet stĂžtter Norge i en eventuell krig eller trussel om et militĂŠrt angrep, forteller Cameron.
â Hva betyr det for Norges del dersom Donald Trump pĂ„ nytt blir president i USA?
â For det fĂžrste er Norge i en mindre utsatt posisjon som fĂžlge av at Finland og Sverige er medlem av NATO. Hvis Trump skulle ta noen radikale grep overfor USAs engasjement til NATO, ville det fĂ„ store konsekvenser og det ville snudd opp ned pĂ„ konseptene om avskrekking og beroligelse. Norge og Norden ville da nĂždvendigvis mĂ„tte gjĂžre seg mer uavhengig av amerikansk militĂŠr stĂžtte.
â Samtidig er det viktig Ă„ understreke at Trump er veldig uklar pĂ„ hva han mener i forbindelse med en del utenrikspolitiske saker. Likevel bĂžr vi ikke ta for gitt at USA fortsatt ville vĂŠre like investert i NATO som fĂžr. I motsetning til ved forrige presidentperiode, er det flere som deler Trumps verdensbilde og han er ikke like avhengig av mer tradisjonelle republikanske politikere som ville ta en mer aktiv rolle i verdenspolitikken som John Bolton (tidligere sikkerhetsrĂ„dgiver i Trumps administrasjon) James Mattis (tidligere forsvarsminister), sier Cameron.
â NĂ„ har en mye sterkere posisjon i det republikanske partiet enn fĂžr, og kan gjennomfĂžre mer av politikken han Ăžnsker.
â Man kan kanskje si at frykten for Trump har fĂžrt til stĂžrre vilje for Ă„ bruke mer penger pĂ„ Forsvaret?
â Ja, det er nok noe som har bidratt i kombinasjon med andre hendelser: Det er krigen i Ukraina og en mer truende og usikker sikkerhetspolitisk situasjon. Det er et mer alvorlig trusselbilde ved Putin og Russland, og pĂ„ den andre siden Ăžkt bekymring rundt USAs videre engasjement overfor NATO, sier Cameron.
Norge og Russland har et langt mer kjĂžlig forhold etter den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022. Her ser vi statsminister Jonas Gahr StĂžre i mĂžte med den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov i statsmininsterboligen i Oslo 2021 (Foto: TobjĂžrn Kjosvold/Forsvaret).
HAR SKJEDD FĂR
Det er imidlertid ikke fÞrste gang NATO og norsk sikkerhetspolitikk har blitt satt pÄ prÞve i Ä balansere mellom Russland og USA. Forholdet til USA og Storbritannia ble veldig anstrengt pÄ 80-tallet da tidligere statsminister Oddvar Nordli Þnsket en atomvÄpenfri sone i Norden, forteller Cameron.
Det skulle ikke under noen omstendigheter utplasseres atomvÄpen pÄ norsk jord, var Þnsket til Nordli. Det mÞtte kraftig motbÞr fra amerikansk side.
â Beskjeden fra Alexander Haig (tidligere utenriksminister i USA) var da at han ikke ville anbefale USA og Ronald Reagan om Ă„ sende amerikanske styrker for Ă„ forsvare Norge. Den reaksjonen fra USA sendte sjokkbĂžlger i Norge, og var et tilfelle der man ikke klarte Ă„ balansere mellom Ăžnsket om avskrekking og beroligelse.
â I praksis sĂ„ var den en trussel fra USA som ville undergrave forutsetningen for avskrekking for Norges del.
MĂ TENKE NYTT
Skulle en lignende situasjon oppstÄ, og USA truer med Ä trekke sin militÊre stÞtte, mÄ Norge tenke nytt om sin egen sikkerhetspolitikk, mener Cameron.
â Det som kan snu den sikkerhetspolitiske situasjonen pĂ„ hodet, er hvis USA ikke lenger er like engasjert i europeisk sikkerhet. Forutsetningen for at avskrekking og beroligelse, er at USA er villig til Ă„ gripe inn, for eksempel i forbindelse med en invasjon. Det er jo hele grunnlaget for avskrekking.
â Hvis det faller bort, og sikkerhetsgarantien fra USA ikke lenger gjelder, da mĂ„ man tenke nytt om avskrekking og beroligelse, sier Cameron.
Denne artikkelen er ogsÄ publisert i utgave 3 2024 av Offisersbladet.